Vi er regna med!

Snart er det påske. Jesus er på vei mot Jerusalem sammen med sine disipler. Det er ikke første gangen de skal til Jerusalem i påskehøytiden, men noe er annerledes. Det kjenner disiplene på seg. Gang etter gang stanser Jesus opp, tar dem til side og forteller med stort alvor at Han skal lide og dø. Og han skal oppstå igjen. "Se, vi går opp til Jerusalem," sier han. Der skal alt dette skje for at hans store kjærlighet skal komme til sin fulle rett. De skjønner ikke så mye av dette, men kjenner på en uro.

"Jesu kjærlighet er ikke en umyndiggjørende kjærlighet", skriver Harald Kaasa Hammer i en kommentar. "Han sa ikke: «Stakkars dere forskremte disiplene mine! Nå kan dere ta det med ro her nede i den vakre palmebyen Jeriko, mens jeg går opp og ordner med frelsen i det grusomme Jerusalem. Det klarer jeg best alene.»

Nei, Jesus tok disiplene med i sin kjærlighet til verden, han tok dem med inn i selve frelsen, med på lidelsens vei til Jerusalem. "Se, vi går opp til Jerusalem!" Og fra Jerusalem sendte han disiplene ut, da det verste var over. Han sendte dem ut på kjærlighetens vei - med evangeliet om frelsen - til alle folkeslag.

Guds nåde er gratis, men den er ikke lettvinn. Å bli frelst er ikke å slippe lettvint unna, det er å komme inn i den rette sammenheng, inn i Guds rikssak, inn i det som er det aller viktigste: at mennesker må bli frelst!"

Disiplene var regna med i dette påskedramaet. De var ikke mye å satse på når det strammet seg til. Noen rømte, andre løy, de sovnet på post og en forrådte han, til og med. Men de var regna med. Og nå er vi regna med. Han sender oss ut på kjærlighetens vei - med evangeliet om frelsen - til alle folkeslag!

God fastetid!